Ikke en sykdom

Ikke en sykdom

Mange kaller ADHD for en sykdom, men det er det ikke:
ADHD-diagnosen settes etter DSM IV, som står for Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders.

Det er en referansebok på omlag 1.000 sider som gis ut av American Psychiatric Association .

DSM IV tar bare opp forstyrrelser, ikke sykdommer. Det står så også i tittelen (Disorder). På engelsk, heter sykdom Disease, mens Disorder betyr uorden, forstyrrelse. Ikke lidelse en gang.

I DSM IV står det å lese følgende om ADHD:

Associated laboratory findings
There are no laboratory tests, neurological assessments, or attentional assessments that have been established as diagnostic in the clinical assessment of Attention-Deficit/ Hyperactivity Disorder. Tests that require effortful mental processing have been noted to be abnormal in groups of individuals with Attention-Deficit / Hyperactivity Disorder compared with peers, but these tests are not of demonstrated utility when one is trying to determine whether a particular individual has the disorder. It is not yet known what fundamental cognitive deficits are responsible for such group differences.

Kort oversatt:

Det finnes ingen laboratorietester, nevrologiske undersøkelser eller oppmerksomhetsvurderinger som kan brukes for diagnostisering i den kliniske vurderingen av ADHD. Tester med krevende mentalt arbeid gjort på individgrupper med ADHD har vist seg å gi annerledes utslag sammenlignet med andre, men testene er ikke brukbare for utvurdering om et individ har denne forstyrrelsen. Man vet ikke hvilke innlæringsmangler som er årsaken til forskjellene mellom gruppene.

Med andre ord:

Selveste Bibelen til legestanden sier at Gud ikke finnes. At elever fortsatt diagnostiseres med ADHD har økonomiske forklaringer.
Denne Bibelen har navn på det meste, noe som medfører konsekvenser. Her er noen eksempler:

Avoidant Personality Disorder: Uten å bry oss om hva det betyr, symptomene er overfølsomhet mot kritikk, behov for å være alene, mistillit til andre, mindreverdighetskomplekser. Vi andre kaller det dårlig selvbilde, men det kan man få medisiner mot.

Antisocial Personality Disorder (ASPD). Symptomer: Man bryr seg ikke om andres sosiale rettigheter, savner samvittighet, viser mangel på sosialt ansvar. Vi andre kaller dem psykopater, men akkurat det ordet finnes ikke med i DSM IV.

Oppositional Defiant Disorder (ODD). Symptomer: Man er ofte sint, erter andre og bryr seg ikke om autoritet. En slik person har vi mange navn på, men går man til en psykolog, kan man få medisin mot det.

Samfunnet har klart å få mange unge til å føle seg som tapere ved å sette en urettferdig diagnose på dem. Barn og voksne sliter daglig med dårlig selvbilde og psykiske problemer, og mange søker etter redning i droger.

 

For å forstå det som ble nevnt tidligere må vi se på historikken:
I boken ”Piller & profiter” av dr John Virapen, nevner han at legemiddelsindustrien har ”oppfunnet” denne sykdomen for å øke sine inntekter.
Grunntanken var at industrien faktisk har som sitt primære mål å selge medisiner, ikke å hjelpe pasienter. Dr Virapen sier at ”... antall pasienter øker ikke, så vi må finne nye nisjer i markedet for å øke salget. Barn var en sånn nisje.
I sin bok forteller han om kjøp av navngitte personer med makt for å få en medisin godkjent, metoder for å betale for styrt forskning, hvordan forskning styres av professorer og forskere, som styrer politikere , media og lege.
Han forteller videre om hvordan industrien klarer å renvaske seg fra rettssaker når pasienter dør som en konsekvens av medisinenes bivirkninger. Han vet, fordi han har vært administrerende direktør i bransjen.

Legemiddelsindustrien har en enorm makt og enormt mye penger. Ekspresidenter i USA sitter i styret i de bedriftene, som en garanti for at makten vedholdes. Ifølge dr Virapen har ADHD-medisiner dratt inn rundt 10 milliarder dollar på verdensbasis i løpet av 2007. Det er mer enn en del lands budsjett!

Utfra det som er sagt tidligere er det lett å forstå hvorfor det ikke er enkelt å finne andre løsninger på hyperaktivitet å lese om i media enn det som det professorstyrte miljøet anbefaler. Alt fra generell legeutdanning ned til ADHD-foreninger verden over får støtte fra industrien.Det er grunnen til at ADHD-foreninger er inhabile i forhold til sine medlemmers interesser.

Det skal også nevnes at systemet rundt ADHD er godt organisert mens tusenvis av leger, psykiatrikere, psykologer, pedagoger og andre som ikke tror på det offisielle konseptet er uorganiserte og av den grunn har vanskelig for å bli hørt.
Men allikevel finnes det mengder med artikler, bøker og oppfattninger som ikke støtter ADHD-konseptet og medisinering.